Blue Dragon

Share

Mistwalker utvider spillbiblioteket til Xbox 360 med blå drager og lilla slemminger.

Hironobu Sakaguchi har aldri falt meg inn som en mann med store visjoner i spillbransjen, men han har likevel klart å trollbinde eventyrlystne RPG-fans i flere år. I Blue Dragon vender han tilbake til gamle røtter og leverer et spill om små barn som må kjempe seg gjennom store utfordringer og teste seg selv både mentalt og fysisk. Til dette episke eventyret har Sakaguchi-san hentet frem blant andre karakterdesigner Akira Toriyama og spillbransjens svar på John Williams: musikkgeniet Nobuo Uematsu. Dermed har vi nøkkelpersonene bak SNES-klassikerenChrono Trigger, et spill som nostalgisk forfulgte tankene mine i deler av Blue Dragon.

Historie

En av de blå dragene i Blue Dragon.

Hvert år dekkes himmelen over Talta Village av en stor storm av lilla skyer, og den fryktede landhaien dukker opp og terroriserer landsbyen. Innbyggerne flykter til høyden for å se på hvordan haien ødelegger hjemmene deres, men dette året har Shu og vennene hans Jiro og Kluke andre planer og tar motet til seg ved å angripe beistet på egen hånd. De finner fort ut at det onde og skrøpelige geniet Nene står bak ugjerningene, og hver av de modige heltene blir gitt hver sin skyggekriger, og Shus er formet som en blå drage. De setter deretter i gang jakten på sannheten bak de magiske skyggene og vil desperat sette en stopper for Nene og hans hær av urgamle roboter.

På reisen krysser de veien til Marumaro, en liten, plagsom, men sjarmerende skrikeunge som blir forelsket i den tøffe piratkrigeren Zola, noe hun tar usedvanelig lett på. Historien er ikke noe nytt vi aldri har sett et dusin ganger før, og enhver som begynner å bli lei JRPG-spill av den gamle skolen bør helst holde seg langt unna.

Historien blir som vanlig fortalt gjennom kuttscener i løpet av spillet, og her benyttes Xbox 360-ens fulle kraft og leverer bilde og animasjoner verdig en Pixar-film, noe som skaper troverdige omgivelser og karakterer. Men utenom disse kuttscenene har karakterene til tider stive og utrykkløse ansikter som ikke klarer å skape like troverdige dialoger. For å grave dypere ned i historien kan man snakke med folk rundt i verden for å høre deres meninger og fortellinger, med andre ord veldig standard historiefortelling for sjangeren. Men det funker, og selv om historien ikke er den mest originale der ute holdt den interessen oppe gjennom hele spillet.

Men det må sies at starten er veldig treg, og man vet rett og slett for lite om figurene man spiller som. Historien brer seg også over 3 disker, og dette røper den begrensede plassen til Xbox 360 sine DVD-plater, men for de av oss som aldri har hatt problemer med å løfte på baken for å bytte disker i PSX sine dager burde ikke ha for store problemer i dag heller. (Microsoft sitt svar på Wii Fit for de som liker å se ting fra det perspektivet.)

Grafikk

Blue Dragon er eye-candy så det holder. Den visuelle stilen er utrolig sukkersøt, sjarmerende og rik av detaljer, og i stedet for å benytte seg av cell-shading, fremstilles grafikken på samme måte som i Kingdom Hearts. Men det er ikke snakk om en utfordrer til fjorårets Gears of War, for Blue Dragon imponerer på en helt annen måte.

Akira Toriyamas karakterer kommer mer til live enn noen gang. Omgivelsene er rike og varierte, og enkelte steder har man ikke lyst til å fortsette fordi vannet er så utrolig vakkert å se på. Men spillet har en tendens til å hakke når skjermen sprenges av effekter og detaljer, og i kampene oppdager man mange ganger at spillet ikke takler «Firagus» og de aller kraftigste spesialangrepene. Det detaljerte verdenskartet har også problemer med å flyte skikkelig, og det kan bli litt frustrerende i lengden.

Gameplay

Kampsystemet er turbasert og veldig tradisjonelt. Så fort man har fått skyggemonstrene, kan Shu kaste sverdet og la dragen kjempe for seg, noe som også gir muligheten til å bruke magi. I starten kan man velge hvilken klasse skyggen til de ulike figurene skal ha, og man kan velge mellom ni klasser, alt fra Assassin og Monk til White Magic og Guardian. Det minner med andre ord om jobbsystemet fra de aller eldste Final Fantasy-spillene.

Skyggenes klasser har et eget nivå akkurat som figurene de representerer, og ved å oppgradere nivåene får man også nye ferdigheter basert på hvilken klasse man har valgt. Ingen av skyggene er unike på dette punktet, så alle kan oppgrades til hver av de ulike klassene, men i starten er det lurt kun å oppgradere én klasse av gangen og fordele dem på hver av skyggene. Det er ingen som bærer våpen i Blue Dragon, noe som er litt dumt siden det ofte er gøy å lete etter stilige våpen i JRPG-spill, og ikke minst de superdigge «Ultimate Weapons» man finner i Final Fantasy-spillene.

Man oppgraderer figurene ved å oppnå høyere nivåer og å kjøpe kraftigere utstyr i butikker i form av ringer, sko og diverse utstyr, men det finnes heldigvis noe så sjeldent som «Ultimate Weapon Bracelet» å jakte på i spillet. De ufattelig irriterende random encounters fra samtlige JRPG-serier er borte vekk, og akkurat som i Chrono Trigger kan man alltid se fiendene å velge om man vil angripe eller ikke.

Spilleren har også muligheten til å angripe fiender bakfra og dermed få første runde til å angripe i kampen. En annen ny vri er at man kan samle sammen flere monstre og angripe alle samtidig ved å få dem fanget inn i en sirkel man enkelt lager ved å trykke ned Right Trigger-knappen. Dette åpner også muligheten til å få ulike monstre til å slåss mot hverandre, en såkalt «Monster Fight», noe som i enkelte tilfeller kan gi lettjente ferdighetspoeng. Men spillet har et kampsystem som er utrolig lett å «jukse» i, og jeg møtte egentlig ikke på noen nevneverdige utfordringer før den siste bosskampen. Men som i de fleste andre JRPG-spill med respekt for selv, er ikke dette den vanskligste fienden.

Musikk

Musikken er veldig varierende, både når det gjelder toner og kvalitet. Låtene i Blue Dragon er ikke akkurat blant Nobuo Uematsus største verker, men enkelte sanger er utrolig fengende og sitter klistret i hjernen flere uker fremover, dog ikke i flere år som de legendariske One Winged Angel, To Zanarkand og ikke minst Melodies of Life gjorde for undertegnede.

Bosskampmusikken i Blue Dragon gjør rett og slett vondt for vestlige ører, og jeg fikk etter hvert lyst til å skru av lyden slik at hylingen kunne ta slutt en gang for alle. Det høres mest ut som en forkjølet J-Pop-artist som synger karaoke klokken tre om natten. Kanskje til og med kjæresten slo opp samme kveld. Men til tross for en del nedturer, er de gode sangene i spillet virkelig en drøm å høre på, spesielt noen par kule gitarlåter som fyller de underjordiske fangekjellerne.

Nene’s Paradise og Cavern er sanger som umiddelbart trekker nivået opp. Spillet starter også med den fine Waterside, en myk pianomelodi som man raskt kan drømme seg bort i. Totalt sett skaper blandingen av rock og klassisk musikk en unik stemning og gir absolutt spillet mer enn det tar. Det er bare skuffende at de sangene man hører om og om igjen, ofte er irriterende døve. Men ingenting er verre enn det engelske stemmeskuespillet, og det høres mest ut som en middelmådig animé.

Men da kan vi takke gudene, eller Mistwalker om du vil, for at man kan velge mellom engelsk og japansk (og fransk) tale i Blue Dragon, et valg som burde vært implementert i alle JRPG-spill. Det japanske stemmeskuespillet er uten tvil det mest gjennomførte, og i tillegg faller det mye mer naturlig at figurene snakker språket vi assosierer dem med.

Konklusjon

Spillet gir en variert og fargerik opplevelse som holdt meg oppe mange søvnløse netter, og enkelte ganger var det ikke så lett å slutte å spille. Det tar rundt 40 timer å nå spillets finale, men med en haug av sideoppdrag og 360s achievements holder spillet interessen oppe i kanskje 30 timer til. Noen par achievements er for eksempel å oppnå nivå 99 på alle figurene og skyggene, skaffe alle items i spillet, perfekt score på alle minispillene og å slå møkken ut av den ultrakraftige King Poo, selveste kongen over de rosa lortene man møter på gjennom reisen. På siste DVD stjeler Zola endelig en «Mechat», et urgammelt luftskip som man kan fly rundt på verdenskartet med og utforske alt som er å utforske i Blue Dragons enorme univers.

Blue Dragon er kanskje ikke JRPG-spillet Xbox 360 har ventet på, og man må nok fortsatt være tålmodig om man vil ha konsollens svar på Final Fantasy. Spillet følger oppskriften til de eldste JRPG-spillene, og det er derfor lite å hente for de som søker etter noe mer nyskapende som tilfredstiller dagens krav til sjangeren. Men Blue Dragon er et sukkersøtt og underholdende spill som ikke sluttet å sjarmere meg før konsollen var slått av, og jeg vil anbefale det på det varmeste for alle som har en interesse eller lidenskap for JRPG-spill av den gamle skolen.

Med en mer balansert historie og bedre musikk kunne Blue Dragon blitt et spill som innfridde alle forventningene til en gammel JRPG-traver. Det ryktes allerede om en oppfølger, så jeg krysser i hvert fall fingrene. I mellomtiden kan vi vente i spenning på Lost Odyssey som Mistwalker skal lansere rundt juletider, og forventningene til dette spillet ble ikke akkurat lavere etter å ha spilt gjennom eventyret til Shu.

Totalkarakter

Spillet gir en variert og fargerik opplevelse som holder deg oppe mange søvnløse netter, men er ikke nyskapende nok.

8 /10

Kommentarer fra Facebook
Share